Slik beregner vi treffsikkerhet

Når vi viser treffsikkerhet for et analysehus, måler vi hvordan husets publiserte kursmål har slått til i ettertid. Her forklarer vi nøyaktig hvordan tallene beregnes.

Treffsikkerhet (12 måneder)

Et kursmål regnes som truffet hvis aksjekursen når målet innen 12 måneder etter publisering. For mål over kursen på publiseringstidspunktet må kursen stige til målet. For mål under kursen regnes treff hvis kursen faller til målet. Begge retninger teller, fordi begge er spådommer om hvor kursen er på vei.

Riktig retning og medianfeil

Treffsikkerhet viser ikke alt. Derfor viser vi også hvor ofte aksjen beveget seg i retningen målet pekte, samt medianfeilen: hvor langt fra det faktiske utfallet etter 12 måneder målet typisk lå. Et hus som ofte setter høye mål, kan få høy treffsikkerhet i et stigende marked uten å være dyktigere enn andre. Retning og medianfeil gjør bildet mer rettferdig.

Utvalgsregler

Bare mål som er minst 12 måneder gamle, teller. Yngre mål har ikke rukket å vise utfallet sitt.
Hvis et hus gjentar samme uendrede mål for samme aksje innen 90 dager, telles det bare én gang.
Vi viser bare prosenttall for hus med minst 30 målbare mål. Med færre observasjoner blir tallene misvisende.
Mål på aksjer der vi mangler kurshistorikk, eller som ble avnotert kort etter publisering, telles ikke.

Sektorstyrke

På husenes sider bryter vi også ned treffsikkerheten per sektor. De samme tellereglene gjelder, men en sektor vises bare når huset har minst 30 evaluerbare kursmål i den, og aksjer uten sektorklassifisering telles ikke med. Hver sektor sammenlignes med husets eget gjennomsnitt, slik at du ser hvor huset er sterkere eller svakere enn sitt eget nivå.

Konsensus og enighet

På aksjesidene er konsensus medianen av hvert hus’ siste kursmål, der bare mål satt innen de siste 90 dagene teller. Medianen gjør at et enkelt ekstremt mål ikke drar verdien. Mål som ligger mer enn tre ganger over eller under gjeldende kurs - for eksempel mål som henger igjen fra før en splitt - telles ikke.

Enigheten måles med variasjonskoeffisienten (standardavvik delt på gjennomsnitt) over de samme ferske målene: under 8 % viser vi “Enighet”, 8-16 % “Noe uenighet” og over 16 % “Uenige”. Spennet (laveste-høyeste mål) og antallet hus vises alltid ved siden av tallet. Hvis færre enn to hus har ferske mål, viser vi i stedet hvert hus’ siste mål uavhengig av alder, tydelig merket som eldre grunnlag.

Data og begrensninger

Statistikken bygger på offentlig publiserte kursmål siden 2020 og daglige aksjekurser. Metoden måler hva som faktisk skjedde etter publisering, men tar ikke hensyn til utbytter eller til at ulike hus dekker ulike aksjer og tidsperioder. Kursene er ujusterte daglige sluttkurser, så aksjesplitter justeres ikke: et mål satt før en splitt kan derfor telles som truffet eller bommet på feil grunnlag. Tallene oppdateres daglig og er historikk, ikke en garanti for fremtidig treffsikkerhet.

Optimisme og avvik fra andre hus

Ut over treffsikkerhet måler vi om et hus systematisk setter høyere eller lavere kursmål enn konkurrentene. For hvert kursmål sammenligner vi husets mål med snittet av de andre husenes ferske mål for samme aksje (mål publisert innen de foregående 30 dagene, samme dag inkludert). Avviket uttrykkes i prosent: et mål på 110 mot konkurrentenes snitt på 100 gir +10 %. Enkelte ekstreme avvik ut over ±40 % begrenses til nøyaktig ±40 %, slik at outliers ikke dominerer. Husets tall er medianen av avvikene over de siste 12 månedene.

Medianen gjør målet ufølsomt for hvor ofte et hus gjentar samme mål.
Vi viser bare avviket for hus med minst 30 sammenlignbare mål, og antallet mål (n) vises alltid ved siden av tallet.
Avvik over +2 % kalles «Optimistisk», under −2 % «Konservativ», og imellom «I tråd». Det er ikke en karakter: husene dekker ulike aksjer, og en bevisst optimistisk syn kan gi høyere mål uten å være feil.
Navnevarianter av samme hus slås sammen før sammenligning (f.eks. regnes «SEB» og «SEB Equities» som samme hus), slik at et hus aldri sammenlignes med seg selv.